Sameiemøtet er det øverste organet i eierseksjonssameiet. I alle eierseksjonssameier skal det avholdes minst ett sameiermøte i året, men det kan også avholdes ekstraordinære sameiemøter dersom det er behov for flere møter.

Ordinære og ekstraordinære sameiemøter

Det ordinære sameiemøtet skal avholdes innen utgangen av april måned. Det er ikke adgang til å fravike dette i vedtektene. En oversittelse av fristen innebærer ikke at vedtak fattet på et senere avholdt møte skal anses som ugyldig. Oversittelse av fristen gir derimot adgang til å kreve at tingretten kaller inn til møte.
Dersom en tiendedel av stemmene (og minst to eiere) krever at et ekstraordinært sameiemøte skal finne sted, er styret pliktig til å innkalle til et slikt møte. Når sameierne krever dette skal de samtidig opplyse hvilke saker de ønsker behandlet. Begjæringen må fremsettes skriftlig. Det er ikke mulig å vedtektsfeste strengere vilkår for avholdelse av ekstraordinært sameiemøte enn dette.
Styret plikter å innkalle til møte dersom disse vilkårene er oppfylt, og kan ikke foreta en egen prøvelse av om det er behov for å ta opp saken som sameierne ønsker behandlet. Det fører blant annet til at samme sak i utgangspunktet kan bli behandlet på flere møter. Men dersom samme sak er behandlet flere ganger i løpet av et kort tidsrom og det ikke foreligger noen nye opplysninger kan styret i noen tilfeller kunne avvise kravet om ekstraordinært sameiemøte. Sameierne må da gå til domstolene for å prøve saken.
Styret kan også på eget initiativ innkalle til ekstraordinært sameiemøte. Dette kan være aktuelt der saken som skal behandles krever vedtak fra sameiemøtet eller styret ikke er enige i hvordan de skal løse en sak.
Når styret innkaller til ekstraordinært sameiemøte etter krav fra sameierne, kan styret også sette opp andre saker i innkallelsen.
Dersom styret ikke etterkommer et krav om ekstraordinært sameiemøte, kan det fremsettes et krav om at tingretten foretar en slik innkalling. Tingretten prøver om vilkårene for innkallelse er til stede, ikke selve saksinnholdet. Kostnadene ved en slik innkalling må bæres av sameiet.
Sameiemøtet kan ved alminnelig flertall bestemme at det skal innkalles til et nytt ekstraordinært sameiemøte.

Varsel om avholdelse av sameiemøte

Det skal sendes ut varsel om avholdelse av sameiemøte før innkallelse sendes ut. Varselet skal inneholde tidspunkt for avholdelse av sameiemøte, oppfordring om å sende inn saker til behandling og en frist for innsendelse av saker til behandling. Saker som en sameier har bedt om å få behandlet skal tas opp på sameiermøtet dersom den er kommet inn innen fristen som er satt av styret.

Innkallelse

Det er styret som innkaller til sameiemøtet. Innkallelsen skal skje minst 8 dager, høyst 20 dager før møtet. Ved ekstraordinære sameiemøter kan det innkalles med kortere varsel dersom det er nødvendig. Innkallelsen må i disse tilfellene skje minst 3 dager før møtet. Overholdes ikke fristene for innkalling er hovedregelen at vedtak som er fattet på sameiemøtet er ugyldig hvis noen av sameierne påberoper seg feilen, o g den har virket inn på beslutningene som er truffet på møtet.
Dersom det ikke blir innkalt til sameiemøtet skal tingretten på stedet eiendommen ligger kalle inn når det kreves av sameier, styremedlem eller forretningsfører. Dette må betales av sameierne. I Oslo er det Oslo byfogdembete som kaller inn.
Innkallelsen skal være skriftlig. Det kan bestemmes i vedtektene at innkallelsen i stedet eller i tillegg skal skje på en annen måte. Sameiere som ikke selv bor på eiendommen har uansett krav på skriftlig innkalling.
Innkallelsen skal inneholde tidspunkt og sted for avholdelse og om møtet er ordinært eller ekstraordinært. I innkallelsen skal det videre stå hvilke saker som skal behandles på møtet. Hvis et forslag som krever to tredjedels flertall skal behandles, skal hovedinnholdet i forslaget også tas med.

Hvilke saker sameiermøtet skal og kan behandle

Sameiermøtet skal behandle følgende saker selv om de ikke skulle være tatt med i innkallingen:
• Styrets årsberetning
• Behandle og godkjenne styrets regnskapsoversikt for foregående kalenderår
• Velge styremedlemmer
Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning skal sendes ut til alle sameierne med kjent adresse senest en uke før sameiermøtet. De skal også være tilgjengelige under møtet.
Dersom det kommer frem nye saker under møtet, kan ikke disse avgjøres. Det kan imidlertid besluttes at det innkalles til et ekstraordinært sameiemøte for å avgjøre saken.

Møte-, uttale- og stemmerett

Alle sameierne har rett til å delta på sameiemøtet. De har også forslags-, tale- og stemmerett. Sameier er den som eier en seksjon på tidspunktet for avholdelse av møtet.
Ved boligseksjoner har sameierens ektefelle, samboer eller annet medlem av sameierens husstand rett til å være til stede og uttale seg. Rett til å være til stede og uttale seg har også leier av boligseksjon.
Forretningsfører og styreleder har plikt til å møte hvis det ikke er åpenbart unødvendig eller de har gyldig forfall.
Sameier kan møte med fullmektig. Fullmakten må være generell, og kan ikke pålegge fullmektigen å stemme på en bestemt måte. Det er ingen begrensninger i hvor mange fullmakter en person kan ha. Fullmakten kan når som helst tilbakekalles av sameieren. En sameier som møter ved fullmektig må allikevel ha rett til å møte, men uten stemmerett.
Sameier har også rett til å ta med en rådgiver på sameiemøtet. Rådgiveren har talerett dersom sameiemøtet samtykker til det.

Møteledelse

Styreleder i sameiet leder møtet dersom ikke sameiemøtet velger en annen. Under møtet skal det føres en protokoll. Alle saker som behandles og alle vedtak som fattes skal føres inn i protokollen. Etter møtet skal den underskrives av møteleder og minst en annen av de tilstedeværende sameierne. Protokollen skal være tilgjengelig for alle sameierne.

Inhabilitet

En sameier kan ikke avgi stemme ved behandling av en sak som angår en avtale, pålegg om salg eller krav om tvangsfravikelse som gjelder eieren eller eierens nærstående. Det er antatt at dersom det kreves fravikelse overfor en bruker av seksjonen, er eier av seksjonen allikevel inhabil selv om saken ikke direkte gjelder hans egen rett og plikt.
Også i saker som gjelder seksjonseieren eller nærståendes ansvar overfor sameiet kan ikke seksjonseier avgi stemme.

Rettslig prøving av vedtak fra sameiemøtet

Dersom et vedtak fattet i sameiemøtet er egnet til å gi visse eiere eller andre en urimelig fordel på andre eieres bekostning eller strider mot lov eller vedtekter kan en seksjonseier reise søksmål for å få kjent vedtaket ugyldig. Det samme gjelder der styret til tross for at de har plikt til det har unnlatt å legge frem en sak for sameiemøtet. En dom vil få virkning for alle seksjonseierne.
Seksjonseieren kan også be om at iverksettelse av vedtaket stoppes ved å begjære midlertidig forføyning overfor namsmyndighetene. Vilkårene for å få medhold i en slik begjæring er strenge.